En drøm blir virkelig

 

Kilimanjaro
- en drøm gikk i oppfyllelse 27.sept kl 07.30. Da sto jeg på Uhuru Peak det høyste punktet på Kilimanjaro 5895 moh, sammen med min turkamerater. Det var en fantastisk stund som bare må oppleves. Glade omfavnet vi hverandre og det var ikke fritt for at det rant noen tårer også. For mange er det en drøm, for oss ble det virkelighet.....

Endelig på toppen - Foto Magne Moen

Kilimanjaro - Majestetisk ligger den der 5895 moh, ruvende over byen Moshi nordøst i Tanzania mot grensen til Kenya. Kilimanjaro er verden høyeste frittstående fjell og ble første gang besteget av Hans Meyer og Ludvig Purtscheller i 1889 samman med sin guide Yohanes Kinyala Lawo. Fjellet besøkes årlig av ca 15000, omlag 30 % lykkes.

-foto Siv

Jeg og mine to flott turvenninner hadde gledet oss lenge til denne turen. Vi viste ikke helt hva vi gikk til, annet enn at vi ville møte utfordringer og få mange opplevelser. Spente og med litt kribling i magen startet reisen fra Tromsø med fly til Oslo der vi overnattet til neste dag for så å fly videre til Kilimanjaro airport via Amsterdam. Gruppa var besto av 8 personer inkl. reiseleder Magne. Det var vi 3 damene, Trond fra Harstad, Arne fra Stryn, Johannes fra Alta, og Asbjørn og Magne fra Tromsø.

Gunn Marit, Liv og jeg foran Kilimanjaro
   - foto Liv

Planen var å bruke 7 dager på turen, og vi gikk ruten som kalles for Whisky-ruten (Machameruten). Den er lang og tøff, men det er spesielt viktig å bruke tid for å aklimatisere seg, for da er sjansen større for å nå toppen.

Rundt vår gruppe var det ca 30 personer. Grunnene til at de er så mange er at det kreves store mengder mat og utstyr på vår vei for å nå toppen. Vi ville ikke klart å komme oss dit uten våre bærere, kokker og guider. De gjorde en fantastisk jobb for at vi skulle ha det best mulig. Bærerne bar baggene våre, maten, teltene, bord, stoler og mye mye mer.

Hjelperne våre -Foto Magne Moen

I leiren hadde vi egen kokk som disket opp med de lekreste rettene, og en forpleiningssjef som passe på at vi spiste nok og at det alltid var nok mat og drikke. Guidene våre gikk sammen med oss, bar sekken viss det ble for slitsomt, motiverte oss og guidet oss hele veien. Alle disse er veldig stolte av jobben sin og sa gang på gang at de var der for oss. De betydde mye for vår gruppe og vi ble ganske kjent med flere av disse.

Daniel -sjefsguiden og Felix

(kalt Bob Marlia) som serverte maten

-Foto Magne Moen

Vår jobb var å gå sakt -POLE POLE-, spise og drikke nok slik at vi ikke ble dehydret og gikk tom for energi, hvile mest mulig når anledning var der for å restutiere seg til neste etappe, resten tok guidene og de andre seg av, og de sa alltid HAKUNA MATATA ( swahilisk og betyr - ta det med ro, ingen bekymringer)

Asbjørn, jeg, Gunn Marit og Liv

DAG 1:

Vi startet fra Machame gate lørdag 22.sept. Bagasjen ble fordelt blant bærerne, før de startet med å frakte tingene våre. Vi hadde hver vår lille sekk på ryggen med litt drikke og snack i. Skulle tru vi bare skulle på en liten søndagstur, men det skulle jo vise seg at det ble alt annet enn det. Vi trengte virkelig alle være trofaste bærere hele veien. Før vi startet måtte vi registrerer oss inn.

Machame gate ligger på ca 1800 moh. Turen denne dagen gikk gjennom fantastisk regnskog, med en unik natur. 13 km tilbakela vi denne dagen på ca 6 og 1/2 time og vi gikk sakte, virkelig sakte. Machame camp ligger på ca 3000 moh, og etter en lang dag la vi oss ved ni-tiden.
 

 

Machame gate

 

 

Da e vi klar til en uke i fjellet - Foto Magne Moen

 

Her er vi høyere enn Galdhøpiggen, 2470 moh

- foto Magne Moen

 

 

Til lunsj var det skikkelig

oppdekking og god mat

 

 

Machame camp

 

 

Da e vi klar for en ny dag og baggene gjøres klar 

 

DAG 2:

Etter ei heller dårlig natt i teltet ble vi vekket med varm te på senga og deilig varmt vaskevann. Vi oppdaget fort at noe vi ville bli plaget av var sand. Det var sand over alt. Vi ble fort skitne, klærne ble fort skitne og like til i soveposen var det sand, men vi måtte bare overse det og vi ble vant til det. Godt var det derfor at vi fikk rent vann til å vaske oss, både morgen og kveld. Vi fikk en fantastisk frokost og startet turen til neste camp kl 08.30. Landskapet forandret seg til stein og sand, og rare buskevekster. Jeg merket etterhvert  at jeg ble litt tung i hodet som gikk over til hodepine. På høyeste punkt denne dagen dundret det skikkelig i hodet, mens føttene var kvikke. Kvalm ble jeg også. Da vi kom til leiren måtte jeg konferere med Daniel (sjefsguiden vår) og Magne om hodepinen og kvalmen. De beroet meg med at dette var vanlig. Jeg kastet opp og det ble bedre. Fikk tatt meg noen paraceth og hodepinen ga seg litt. På denne etappen brukte vi litt over 6 timer på 6,5 km. Shira camp ligger på ca 3800 moh. Nå hadde vi god utsikt til fjellet og kunne beskue det.

 

 

Shira camp

 

Flott ettermiddag i Shira camp

 

 

Reint vaskevann, en luksus i fjellet

 

 Vi gikk tidlig til sengs. Da brukte vi tiden til å skrive dagboknotater, spise snickers, eller bare ligge å prate, siden vi måtte hvile mye.

 

Kjøkkenteltet, her er gutta i gang

med å lage mat til oss

 

DAG 3:

Idag fikk vi snø på veien til Barranco camp. Jeg var i dårlig form hele dagen. Hodepinen var konstant og jeg måtte kaste opp flere ganger, liten matlyst hadde jeg også. Vi gikk helt opp til Lava Tower en stor klippe i fjellsiden, på ca 4600 moh. Dette for å få høyde i forhold til aklimatiseringen. Herfra gikk vi ned til Barranco camp hvor vi slo leir på ca 3950 moh. Turen ned dalen gikk gjennom fantastisk natur med fjellet helt inntil. Var nesten sånn at vi kunne ta på Kilimanjaro. På grunn av at jeg var i dårlig form var min hovedoppgave å få i meg mye væske og bare slappe av, og det ble en lang natt. Men før vi la oss vi fikk muligheten til å se fjellet i vakkert måneskinn og Moshi by langt der nede. Dagens etappe var på 13 km og 7 timer.

 

 

Med Lava Tower i bakgrunnen

-Foto Magne Moen

 

 

En pust i bakken -Foto Magne Moen

 

På vei ned dalen -Foto Magne Moen

 

 

Barranco camp -Foto Liv Skogvold

 

 

DAG 4:

Idag fikk vi sove litt lenger, helt til kl 07.00. Våknet til fortsatt hodeverk, men ved godt mot. Fikk hjelp med sekken da vi skulle klatre opp Barranco Wall, en etappe som jeg hadde gledet meg til med skrekkblandet fryd. Elsker jo å klyve opp bratte fjell. Barranco Wall er en ganske bratt fjellside 400 høydemeter nesten rett opp. Det sies at den er blitt omdøpt til Breakfast Wall etter at overivrige turister har kastet opp frokosten sin etter å ha gått ut altfor hardt. Heldigvis hadde vi guider som kunne dette og vi tok det meget rolig opp. Formen min ble bare bedre og bedre, ingen mistet frokosten sin og vel opp ble vi servert mangojuice og muffins av guidene våre. En flott guest og oppmuntring fra guidene. Etter 4 timer og 6 km kom vi til Karranga camp 3950 moh. Her ble vi møtt av alle bærerne som tok i mot oss med afrikansk sang. Vi ble veldig rørt over mottakelsen vi fikk.

 



 

Pause på toppen Barranco Wall

- Foto Magne Moen

 

Lang lang rekke... -Foto Magne Moen

 

 

 

Applaus for de flinke gutta -Foto Magne Moen

 

...som sang til oss -Foto Magne Moen

 

DAG 5/6:

Idag ble det en kort etappe siden vi skulle til toppen om kvelden. Fra Karranga camp til Barafo camp brukte vi kun 3 1/2 time. Campen ligger på 4670 moh og ligger like under Kilimanjaro. Vi fikk instrukser om det som skulle skje til kvelden. Alle var spente og det var ikke lette å ligge å skulle slappe av eller sove, da tankene gikk på høygir over det som skulle skje.

 

 

Etter en uke i fjellet ble hårsveisen så som så

 

Jeg og Liv i teltet

 

 

Kl 23.00 ble vi vekket og vi gjorde oss klar til toppstøtet. Med hodelykter, varme klær og masse drikke i sekken startet vi oppstigningen ved midtnatt. Det var ganske tung og jeg fikk snart hjelp med sekken. 3 liter vann ble som bly og det føltes etterhvert som om jeg ikke fikk nok luft. Vi måtte ofte ta små pauser, men tok oss fort inn igjen før vi fortsatte, men snart var vi fri for pust igjen. Sakte men sikkert med veldig små skritt tok vi meter for meter og snart var vi langt opp i fjellsiden. Det var et vakkert skue å se oppover fjellsiden alle hodelyktene som beveget seg. Bak oss kom det enda flere.

 

 

Nesten på toppen fikk vi en fantastisk opplevelse,

soloppgang over Afrika

-foto Magne Moen

 

Snart på toppen - Foto Magne Moen

 

På Stella Point 5756 moh fikk vi en kopp te

-Foto Magne Moen

 

Enda hadde vi en liten stund til vi var på toppen. Det virket ikke så langt, men du verden hvor langt det ble. 1 time senere sto vi på Uhuru Peak 5895 moh. Endelig var målet nådd!!

Veldig sliten - foto Magne Moen

Ned fra fjellet gikk det fort. En overnatting i Millenium camp før turen videre til Mweka gate der vi var ca kl 11.00 28.sept 2012.

 

 

 

 

Kilimanjaro - mange har prøvd, men vi klarte det!!!