tirsdag 28. februar 2012

Litt om alt

Dette innlegget blir litt om alt. Er fortsatt sykemeldt, men har begynt å jobbe litt. Morgenstund med Sudoku og te er et must. Det blåser og snør ute, men inne er det varmt og godt.










Forrige uke hadde ungene vinterferie. Synne og Benjamin kom hit fredag 17. og reiste igjen på søndag 26. Siden jeg fortsatt er hemmet med foten i gips ble det ikke noen turer ut, selv om jeg var helt dårlig her på søndag da det var det herlige været ute, men ungene tok sakene i egene hender og med ski og akebrett fikk seg noen turer ut i finværer. Ellers har uke gått med til å besøke venner, familie, kino, fotballtrening og litt av hvert. I morgen skal jeg til sykehuset for å ta av gipsen, er veldig spent på resultatet.



Besøk hos bestemor i Dåfjord. Benjamin har en egen evne til å få bestemoren til alltid å lage vafler når vi kommer.


Benjamin hjelper meg med husarbeid


Badet er jo ferdig, og er kommer bildene av resultatet. Det er kun å male vinduskarmen og døren igjen. Jeg er veldig fornøyd med resultatet selv om jeg ikke fikk doen jeg ønsket....
























Hva synes dere?

 Ha en flott og forrykende dag!


Siv

tirsdag 14. februar 2012

Samlinga mi del 2

Disse fire fingerbølene har jeg kjøpt i Kristiansand. Jeg, min mor, Synne, Benjamin og Rikke reiste dit i april 2010 for å besøke Silje. Skrev litt om det i bloggen fra 2010.  Fingerbølene er fra Kristiansand by og fra dyreparken der vi var på besøk





Et litt dårlig bilde av en løveunge i dyreparken







Selvfølgelig måtte jeg jo ha en fingerbøl med Julius på. Her er han jo ganske liten og søt, men i virkeligheten er han blitt en stor og sær apekatt som må skjermes fra de andre apekattene.




Vi var jo en tur i Kardemommeby også, og der traff vi jo selveste værprofeten Tobia i Tårnet.





Kristiansand 2010


Ha en flott og rolig kveld


post signature

søndag 12. februar 2012

Snøøøøø og morsdag

Vi e i midten av februar og idag først kom snøen på selveste morsdagen. Det er sikkert noen som ikke ble glad, altså for snøen, men jeg jubler.







Alt blir så mye lysere og det er så herlig med skikkelig vinter når det skal være vinter. Går fortsatt og humper med gips på foten, men no gleder jeg meg utrulig mye til å komme meg ut på ski, på fjellet og i marka. Å kjenne kulda biter i kinnet, snøfnugg smelter på nesen og sola varme (i hverfall litt) på et vinterblekt fjes. Det blir herlig.




Mannen min jubler...endelig får han bruke snøfreseren. Han var mildt sagt frustrert over at den flott snøfreseren som bare står der i garasjen ikke blir brukt. Også får han komme seg på jakt og fjellturer.



Idag er det altså morsdag. En dag for å hedre alle mødrene. Da jeg var liten brukte jeg og mine søsken å lage frokost til mamma på senga, vi lagde bløtkake som hun sa var veldig god (sikkert) og på skolen hadde vi laget morsdagskort som hun fikk. Kanskje fikk hun blomster også husker ikke. Men det var ikke så veldig vanlig å kjøpe gave å gi.

Visste dere at morsdagen er på lik linje som halloween og valentinesday, en amerikansk skikk, de kommer fra USA. Så tenk på det alle vi som klager over, ja for det gjør jeg, at Halloween og Valentinedagen nå er blitt en årlig tradisjon her til lands også. Jeg anser dem for å være en unødvendig kommersiell feiring, som er importert fra USA kun for å stimulere til handel av bl.a. kostymer og godterier og valentinsgave. Hvert år sier jeg til mine barn “Nei, jeg syns heller vi skal holde på tradisjonen med å gå julebukk.” Men min erfaring tilsier at det er langt flere barn er med på å kle seg ut på Halloween og ringer på døre med "Knask eller knep", enn dem som går julebukk og gleder naboene med koselige julesanger. Jeg tror nok at tradisjonen er kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke. Trom om de tenkte slik da morsdagen kom til Norge?

Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar.
Ann Maria Reeves Jarvis, en ung hjemmeværende mor fra Appalachene i Nord-Amerika, prøvde i 1858 å forbedre de sanitære forholdene for alle parter i den amerikanske borgerkrigen ved å opprette flere foreninger som hun kalte «Mothers' Day Work Clubs». I 1868 begynte hun å arbeide for å forsone partene.
Inspirert av Ann Marie Reeves Jarvis' arbeid skrev Julia Ward Howe i 1870 «Mother's Day Proclamation» (norsk: «Morsdagsoppropet»), men greide ikke å få innført «Mother's Day for Peace» (norsk: «Morsdag for fred») som en offisiell helligdag.
Ann Maria Reeves Jarvis' datter, som het Anna Marie Jarvis, kjente til både sin mors arbeid og arbeidet til Julia Ward Howe. Cirka ett år etter at hennes mor døde, holdt hun en minnesmarkering for sin mor den 12. mai 1905, og begynte så å arbeide for å få innført en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret den 10. mai 1908 i Grafton, West Virginia i kirken der den avdøde Ann Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912. I 1914 erklærte daværende president, Woodrow Wilson, den første nasjonale morsdag.

Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9. februar 1919, og ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, men det var Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldager og Karen Platou som i 1918, i samarbeid med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia fikk gjennomslag for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet i Norge. Dagen har senere gått over til å bli en familiedag, der mødre oppvartes med f.eks kaffe på sengen om morgenen, blomster og kake.
Morsdagen har etter hvert blitt en stor kommersiell høytid gjennom markedsføring av morsdagskake, morsdagsblomster og morsdagsgaver. Barnehager og skoler opprettholder tradisjonen ved å følge opp ideen om feiringen av mor, og setter barna til å lage kort og gave til mor. Trender viser likevel at dette er på vei ut fra skolen, siden det etterhvert er mange forskjellige familiesammensetninger i de tusen hjem.  (Wikipedia)


Ha en flott morsdag til alle mødre, bestemødre, kommende mødre og til de som har lyst å hedre dem.


post signature

onsdag 8. februar 2012

Bøker

Er akkurat ferdig med å lese ei bok som heter "Tilbake til Riverton" av Kate Morton. Dette er en spenningsroman, og er utrolig fengslende og spennende. Man blir helt oppslukt og klarer nesten ikke å legge boka fra seg

Interessen for Kate Morton begynt med ei annen bok av henne som heter "Den glemte hagen". Jeg slukte alle de 650 siden og ville ha mer. Fortsatte med å lese "En svunnen tid" og i går ble jeg ferdig med "Tilbake til Riverton".

Disse romanene har alt hva mitt leserhjerte begjærer når det kommer til kjærlighet, mysterier, spenning og gode historier. Man havner i en boble av et eventyr, et eventyr for voksne. Bøkene er en blanding av fortid og nåtid. Du blir fengslet av spenning, av gamle slott som gjemmer på fortidens hemmeligheter, historier som bare må nøstes opp i. Liker du det, anbefaler jeg disse bøkene.

Skulle bare ønske det var mer. Håper at Kate Morton fortsetter å skrive slike romaner.

Litt om forfatteren

morton-kate_newsKATE MORTON

Kate Morton debuterte i 2006 med Tilbake til Riverton og i 2008 kom Den glemte hagen. Begge romanene er store internasjonale suksesser og bøkene er utgitt i 36 land. Den glemte hagen gikk rett inn på bestselgerlistene da den kom i 2008.
Her i Norge har bøkene hennes solgt nærmere 150 000 eksemplarer.
Hennes tredje roman The Distant Hours. en svunnen tid kom på norsk i mai  2011.
Kate Morton ble født i 1976 i Berri, Sør Australia. Hun er den eldste av tre søstre og familien flyttet flere ganger før de slo seg ned i Tamborine Moutain. Der gikk hun på en liten landsbyskole og benyttet fritiden på å oppfinne nye leker sammen med hennes søstre. Hun likte å lese fra en tidlig alder og hennes favoritt forfatter var Enid Blyton. Det var mysterier og hemmeligheter som opptok tankene hennes og gjorde at hun lå våken om natten enten ved å lese eller å skrive selv.

Hun er utdannet innen teatervitenskap og engelsk litteratur og bor i dag i Brisbane sammen med sin mann og deres to sønner.

Litt om bøkene:

" Tilbake til Riverton" - 2006

To søstre blir vitner til at en ung poet tar livet av seg på en sosietetsfest i 1924. Den nittiåtte år gamle Grace Bradley, som en gang var hushjelp på Riverton, husker sin egen del av historien, en hemmelighet hun har holdt på lenge. Da en ung produsent kommer til henne for å lage film av hendelsen forteller hun hva som skjedde den sommeren i 1924, i etterkant av den første verdenskrig og i de glamorøse 20-årene. Dette er forfatterens debutroman.

 
 
"Den glemte hagen" - 2008

Australia 1913: En liten pike blir funnet forlatt på et skip på vei fra England til Australia. Alt hun kan huske er en mystisk kvinne som hadde lovet å passe på henne, men kvinnen er sporløst forsvunnet. I 1975 er Nell Andrews en gammel dame og reiser til England for å finne sannheten om sitt opphav. Hennes søken fører henne til Cornwall, og eiendommen Blackhurst Manor, som har vært i Mountrachet-familiens eie. Når Nell dør i 2005, arver barnbarnet Cassandra et lite hus på eiendommen. Huset er beryktet blant lokalbefolkningen for hemmelighetene det skjuler, og det er her det hundre år gamle mysteriet om den forlatte jenta avsløres.


"En svunnen tid" - 2010

Tre søstre i et gammelt slott
Hovedpersonen er Edie, som overraskes av morens voldsomme reaksjon på et brev som kommer i posten.
Brevet ble postet for femti år siden, men ble bortlagt av postvesenet. Beveget av morens reaksjon begynner Edie å nøste trådene bakover i tid. Trådene samler seg i slottet Milderhurst og hos de tre gamle søstrene som bor der. Edie forstår at moren har en fortid som hun har holdt skjult for sin datter. Moren, Meredith, ble evakuert fra London under andre verdenskrig. I atten måneder bodde hun i slottet hos de tre søstrene. I slottet bodde også søstrenes far, Raymond Blythe, som i 1918 skrev boka Den sanne fortellingen om Muddermannen. Denne boka har vært viktig i Edies egen barndom, og hun skal komme til å forstå at det ikke er
tilfeldig.
Hver gang jeg leser Kate Mortons bøker, opplever jeg det samme: Virkeligheten sprekker som en såpeboble, og jeg dras inn i en annen verden, til en annen tid og et annet sted.
Edie reiser til slottet Milderhurst og møter de tre søstrene som fremdeles bor der. Hun begynner å lete etter historien som skjuler seg i slottets vegger; hemmeligheter som ingen lenger snakker om. Hvorfor har de tre søstrene aldri forlatt slottet? Hva gjorde at den yngste av søstrene mistet fotfestet og ble gal? Hvorfor var Raymond Blythe så hemmelighetsfull når det gjaldt opprinnelsen til boka han skrev? Hva sto i brevet som gjorde Meredith så opprørt?


Ha en eventyrlig dag.

 
post signature

tirsdag 7. februar 2012

Tilbakeblikk 2011 - del 2

I august 2011 var jeg og to venninner, Gunn Marit og Liv på en ukestur til Jotunheimen. Vi gikk fra hytte til hytte, hadde lange dagsetapper, gnagsår, oppturer og nedturer, regn og sol, vi var våt og kald, trøtt og sliten, men du verden for en fantastisk tur og for en flott opplevelse...en herlig følelse av lykke. Tenk at det går ann.



Her er ruta som vi gikk:

Dag 1: Gjendesheim - Glitterheim 26 km
Dag 2: Glitterheim - Spiterstulen 19 km. Vi skulle gå over Glittertind men på grunn av dårlig vær måtte vi ta en annen rute.
Dag 3: Til toppen av Galdhøpiggen 14 km
Dag 4: Spiterstulen -  Gjendebu 26 km
Dag 5: Gjendebu - Memurubu over Bukkelægeret 12 km
Dag 6: Memurubu - Gjendesheim over Besseggen 16 km



Jotunheimen er et utrolig flott område å gå turere i. Her er høye fjell og dype daler. Man kan gå ukesvis i fjellet ellet bare dagsturer. Ekte norsk natur som vi skal være stolt over....klump i halsen...kremt kremt.
Turistforeningen har flere hytter i Jotunheimen og vi overnattet på 3 av dem, samt to private turisthytter. Det var herlig når vi kom fram etter endt dagsetappe, sliten og trøtt, våt og kald, og få et rom en ,varm dusj, plass til å tørke de våte klærne våre, en deilig 3 rettersmiddag og til slutt legge seg i en varm seng. Det kalles luksus :)

Å nå toppen av Galdhøpiggen var helt sykt. Selv om vi ikke hadde klarvær, var det å bare vite at vi sto på toppen av Norge en herlig opplevelse. Vil gjerne tilbake dit engang.

Vi gikk over Besseggen, som var en utrolig flott tur. Vi hadde jo hørt om at det var kø i fjellet og det fikk vi oppleve på tur over Besseggen. Det myldret av folk over alt og fjellet så ut som en maurtue. Men vi hadde en fantastisk dag over Eggen.



Ha en flott og begivenhetsrik dag!
post signature
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...