BIRKEBEINERRENNET

Lørdag 20.mars deltok jeg i mitt første Birkebeinerrenn. Det var en spennende dag som jeg hadde sett fram til i lang tid. Jeg og noen flere i fra min hjemplass meldte oss på allerede i november etter en litt sprø idet fra en venninne av meg. " Skal vi gå Birkebeinnerrennet i mars 2010?"

"Klart jeg blir med!"sa jeg da hun spurt. Hva jeg gikk til visste jeg aldeles ikke....Så vi meldte oss på, bestilte flybilletter, husrom og bussbilletter. Litt grunntrening måtte jeg jo ha, så jeg har jogget, trent aerobic, gått turer og trent styrketrening 2-3 ganger pr uke. Men siden snøen lot vente på seg her nord ble jeg mer og mer bekymret for skitreningen. Fikk min første skitur først i februar, men med endel uvær og dårlig forhold ble det så som så med skitreningen. Var jo også med på Tromsø skimarton og fikk noen mil der.

Etterhvert som tiden for Birken nærmet seg, tenkte jeg mange ganger på - hvordan skal dette gå, hva har jeg gitt meg ut på- jeg er gal!!!! osv. Men målet var å bare gjennomføre løpet så fikk tida være som den ble, og jeg og mine venner var skjønt enig om at vi skulle ta det som en flott tur over fjellet, ja som en opplevelse. Og opplevelse ble det! Med 16400 startende var det et yrende folkeliv da vi kom til start på Tingstadjordet på Rena kl 08.30 etter en busstur fra Lillehammer til Rena på to timer. Først var det å stille seg i do kø og den var lang, så var det bare å gjøre seg klar, teste skiene og stille til start. Jeg gikk i pulje 19 og startet kl 09.45. Det var en utrolig opplevelse å stå på start, og da startskuddet gikk var det bare å følge på. Det gikk veldig greit i starten hadde godt feste og god glid (takk til Iren, min venninne, som hjalp til med skismurningen), og da første drikkestasjon på Rostadasætra etter alle oppoverbakken kom kan du tro hvem som var glad. Det ble en opplevelse  med blodslitt, svette, smerter og følelsen av at det her klarer jeg ikke. Men etterhvert som kilometrene gikk og ny drikke/matstasjoner dukket opp klarte jeg og motivere meg videre, og da jeg kom til Sjusjøen  visste jeg at dette klarer jeg. Nå var det bare nedover til Lillehammer igjen. Det var en helt herlig følelse å komme i mål...utrolig, jeg klarte det...54 km på 7.06 t.

Her kan du lese om Birkenbeinerrenet:

http://www.birkebeiner.no/Birkebeinerrennet