Safari

Som sikkert mange har fått med seg har jeg vært i Afrika. I forrige innlegg fortalte jeg om turen til toppen av Kilimanjaro. Idag tenkte jeg og fortelle litt om safari-turen vi var med på, og opplevelsene der. Første dagen var vi i Lake Manyare nasjonalpark.

Denne parken fikk sin status i 1960. Den ligger 125 km fra Arusha ved Great Rift Valley veggen. Parken er vakker med typisk øst-tanzaniansk skog (ligner på jungel) og ligger ved bredden av den store innsjøen Lake Manyara. Manyara-nasjonalpark er kjent for sine klatrende løver, tusenvis av flamingoer og nesten 500 ulike fugleslag.

 

Vi bodde på Lake Manyara wildlife lodge, se http://www.hotelsandlodges-tanzania.com/properties/en/manyara_index.php. En fantastisk flott plass. Beliggenheten er praktfull med en utrolig utsikt over innsjøen.

Her kan vi like oss

 

Vi fikk besøk på terassen, en veldig

ivrig gjest som ville inn

 

Etter frokost kjørte vi i en terrengbil til nasjonalparken. Med oss hadde vi våre gode venner Thomas og Daniel som guider og som fortalte om dyrelivet i parken.
Spente sto vi i bilen og speidet etter dyrene. Plutselig dukker det opp en stor elefant oppe i lia, og rundt bilen kryr det av apekatter. Vi ble målløs, hviskende ivrig og fikk en nesten høytidlig følelse over å være med på noe unik. Fantastisk!!!

Elefanter - majestetiske dyr

 

 

Vervets monkey - Marekatt

Malachite kingfisher

Impala, veldig flotte dyr

 

Vet ikke helt hva denne heter

 

Sjiraffen, litt sky, men høy og flott

Sebra

 

Red-and-yellow barbet

Veldig flink til å etterligne lyder

 

Afrikas farligste dyr, Kaffebøffelen

Gnu

 

 

 

 

Hele dagen, i flere timer kjørte vi omkring og fikk se mange dyr. Vi kommer tett innpå alt fra enorme elefanter, sebra, impalaer til små apekatter og rare fugler i alle varienter.
På en rasteplass kunne vi gå ut, og det var ikke fritt for at vi så oss godt omkring i tilfeller en løve skal komme, men guidene sa det var trygt.

Gunn Marit og Liv

Så nært kom vi kaffebøffelen....

 

Dyrene studeres i kikkert

 

 

Ivrige fotografer  

Vi spiste medbrakt lunsj ved noen varme kilder i sørenden av innsjøen, der vannet lukter svovel og var så glohet at en brant seg viss en stakk foten nedi. Stedet kaltes for Maji Moto. Her fikk vi utsikt over innsjøen som på denne tiden var liten på grunn av tørkeperioden.

Etter mange timer stående i bilen på en humpete vei dro vi tilbake til lodgen. Litt skuffet for at vi ikke hadde fått sett løvene, men guidene våre lovte at i morgen i Ngorongoro skulle vi få se dem, helt sikkert. Tilbake på lodgen om kvelden tok vi oss et bad i lodgens flott svømmebasseng før vi fikk middag i restauranten.

Neste dag:
Ngorongoro Crater er 20 km bred. For omtrent 2 millioner år siden var toppen av Ngorongoro omtrent like høy som Kilimanjaro. På denne tiden var disse de høyeste toppene i Afrika. Ngorongoro hadde ett vulkansk utbrudd og kollapset slik at det ble dannet ett ”caledra”. Krateret er ett av de få naturlige områdene i Øst Afrika hvor man finner de sjeldne nesehornene, Black Rhino. 

Etter en nydelig frokost på lodgen dro vi til jordens 8.underverk, det mektige Ngorongoro-krateret. Kjent fra Sverre M Fjellstad sine dyreprogrammer som jeg husker veldig godt da jeg var liten. Her er bisfæren uendret siden tidenes morgen. Sletter, steppeområder, sumper, skogsområder og innsjøer er tilholdssted for store mengder dyr og fugler. Området er kjent for sin høye konsentrasjon av "the big five".

Ngorongoro

Men først besøkte vi en masailandsby. Her fikk vi komme tett på dette fargerike folkeslaget som lever sitt helt spesielt liv i Øst-Afrika sammen med sine store kuflokker. Masaiene er kledd i fargerike klær, og mennene har alltid en stokk eller spyd i hånda, som de bruker til å forsvare seg med. Masaiene er også kjent for sine store og flotte smykker.

Masaikvinnene

Gunn Marit og Liv fikk være med i dansen

Vi fikk oppvisning i den spesielle

Masai dansen

 

Jeg fikk også muligheten til å danse

sammen med masaikvinnene

 

Ei lita masaijente

Skolen for de minste barna

Vi donerte litt penger til skolen

En stolt masaikvinne med en

 utrolig flotte smykker

 

Inne i hytta, se på de spesielle

masai-skoene. Ikke helt slik vi kjenner

Masaiskoene som er blitt så populær.

 

Vi fikk mulighet til å gå inn i husene deres som er laget av pinner, gress og kumøkk. Det er kvinnene som bygger husene.  I hvert av husene bor en kone og hennes barn, ildsted, en gang hvor eventuelle kalver kan sove og en felles seng. Mannen kan ha flere koner. En masaifamilie er bestående av mange forskjellige hus og det er ett hus til hver av konene. Det er derfor lett for andre å se hvor mange koner mannen i flokken har.

Her kan du lese mer om masaiene : http://naturfag1std2010.pbworks.com/w/page/31398980/Masaifolket

Det er nesten ikke til å tro at det er mulig å tilbringe en hel dag i bunnen av et vulkankrater, men det er faktisk det! Her er det ville dyr i alle retninger, og det eneste stedet i hele Tanzania hvor du kan se nesehorn - og vi fikk se det!

Spente speider vi etter løvene....

 

Endelig fant vi dem...

...og det var utrolig fasinerende å se dem

i natrulige omgivelser, og ikke bak et vindu i en dyrepark.

Som vi var lovd fikk vi endelig se løvene, det var stort, men også gepard og neshorn fikk vi se, dog på lang avstand, men det var kanskje like greit. Det eneste av de "fem store" vi ikke fikk se var leparden.

Flodhest

 

Gepard

 

Neshorn- Black Rhino

 

På ettermiddagen var vi fulle av inntrykk, fornøyde og glade. Etter dagens opplevelse begynte vi  "klatringen" opp kraterveggen på en smal, humpete vei.

Vår flotte guide Thomas som tålmodig

svarte på alle de utrolige

rare sprøsmålene som vi hadde.

 

Thomas, jeg, Daniel (guide på Kilimanjaro)

og Gunn Marit

 

..og Liv

 

2 flotte dager på safari er over og vi reiste herfra fulle av inntrykk og opplevelser som er vanskelig å beskrive. Håper jeg gjennom disse bildene allikevel får formidlet noe av de vi opplevde. En fantastisk eventyrreise er snart over.

 

 De fem store - The big five

 

 

Uttrykket The Big Five, er et uttrykk anvendt av jegere og henspiller på de fem mest vanskelige dyrene å jakte på til fots i Afrika. Dyrene som regnes blant Big Five game ble valgt ut fra hvor krevende det er å jakte på dem og ikke på grunnlag av størrelse, som er årsaken til hvorfor  leopard er på listen og ikke flodhest. Ett av de tøffeste dyrene å jakte på, er bøffel.

 



ELEFANT
Den Afrikanske elefanten er det største land-levende pattedyret. Den kan veie fra 3,5-6,5 tonn. Elefanter var en gang vanlig i hele Afrika. Så sent som i Romersk tid befant de seg i nord Afrika. Senere har de forsvunnet fra dette området pga. jakt og spredning av ørken. Av alle dens merkelige tilpasninger er snabelen den mest omtalte, den fungerer som nese, hånd, ekstra fot, signaliserings instrument og også som ett redskap for innsamling av mat, spruting av vann og støv i tillegg til at den har flere andre funksjoner.

 

NESHORN
Det finns fem neshorn arter i verden, 3 i Asia og 2 i Afrika. I Ngorongoro og Serengeti kan man være så heldig å få ett glimt av Black Rhino (Diceros bicornis). Dette prehistoriske pattedyret hadde sin opprinnelse millioner av år siden, og lever enda her. Men siden 1970 har det vært en sterk nedgang i verdens populasjonen. I naturen har de ingen virkelige fiender, men mennesker har drept disse dyrene pg. deres horn som har blitt brukt til medisin. Neshornet kan bli opptil 1300 kg. Den har dårlig syn og temperament. Ett angripende nesehorn senker hodet, snøfter og starter å løpe (opp til 50 kmt) mens den stanger eller blåser kraftig med hornene sine. 

KAFFEBØFFEL
Det finns to raser av Afrikansk eller Cape buffalo (Syncerus caffer). I Tanzania og Kenya finner man Savannah buffalo, mens i vest Afrika finner man Forest buffalo. Buffalo er ett av de vanligste store planteeterne i Afrika. De er uforutsigbare og kan være farlige. Hornene fungerer som formidable våpen og brukes når de slåss om plass innad i flokken, og blant hannene når de slåss om dominans. De brukes også som forsvar mot predatorer. Hvis de blir angrepet vil de voksne i flokken danne en ring rundt de unge dyrene og vende hodet ut. Når de senker hodet vil de danne ett solid gjerde av skarpe horn slik at det blir vanskelig for predatoren å angripe ungene.  

 

LØVE
Tidligere kunne man finne løver i det meste av Afrika, til og med i Midt Østen og India. Nå er de begrenset til Sub-Sahara. De er de største og kraftigste kattene i området. Men også de lateste; de sover og hviler ut i skyggen opptil 20 timer per dag. For det meste lever de i grupper som kan telle 30 dyr. Hunnene jakter i gruppe og kan ta dyr så store som Gnu (Wildebeest) sebra, nesehorn, flodhest og giraffer. Hannene patruljerer territoriet og beskytter gruppen. Innen en gruppe er hannen faren til alle ungene. Når en hunne blir fruktbar vil hun få følge av en hanne i 4-5 dager. Da later de seg ikke og parrer seg hvert 15-30 minutt i hele perioden. Hvis en ny hanne tar over gruppen vil han drepe alle ungene for deretter å parre seg med hunnene.  

 

LEOPARD

Denne katten har svarte/brune prikker arrangert i rosetter. Det er den mest utbredte katten i øst Afrika, men veldig vanskelig å se siden den er mest aktiv om natten. De veier bare 45 kg, men er veldig sterke. De kan ta bytte sitt (noen ganger større enn dem selv) og bære det opp i ett tre for å unngå forstyrrelser. Når leoparden løfter halen sin slik at man ser den hvite delen er det ett signal til ungene at de må følge etter moren i det høye gresset om natten. Det er også ett signal til antilopene at det er ingen fare. Leoparden kan gå gjennom en flokk med antiloper, som den tidligere jaktet på, med hevet hale uten å forstyrre dem.

 

En drøm blir virkelig

 

Kilimanjaro
- en drøm gikk i oppfyllelse 27.sept kl 07.30. Da sto jeg på Uhuru Peak det høyste punktet på Kilimanjaro 5895 moh, sammen med min turkamerater. Det var en fantastisk stund som bare må oppleves. Glade omfavnet vi hverandre og det var ikke fritt for at det rant noen tårer også. For mange er det en drøm, for oss ble det virkelighet.....

Endelig på toppen - Foto Magne Moen

Kilimanjaro - Majestetisk ligger den der 5895 moh, ruvende over byen Moshi nordøst i Tanzania mot grensen til Kenya. Kilimanjaro er verden høyeste frittstående fjell og ble første gang besteget av Hans Meyer og Ludvig Purtscheller i 1889 samman med sin guide Yohanes Kinyala Lawo. Fjellet besøkes årlig av ca 15000, omlag 30 % lykkes.

-foto Siv

Jeg og mine to flott turvenninner hadde gledet oss lenge til denne turen. Vi viste ikke helt hva vi gikk til, annet enn at vi ville møte utfordringer og få mange opplevelser. Spente og med litt kribling i magen startet reisen fra Tromsø med fly til Oslo der vi overnattet til neste dag for så å fly videre til Kilimanjaro airport via Amsterdam. Gruppa var besto av 8 personer inkl. reiseleder Magne. Det var vi 3 damene, Trond fra Harstad, Arne fra Stryn, Johannes fra Alta, og Asbjørn og Magne fra Tromsø.

Gunn Marit, Liv og jeg foran Kilimanjaro
   - foto Liv

Planen var å bruke 7 dager på turen, og vi gikk ruten som kalles for Whisky-ruten (Machameruten). Den er lang og tøff, men det er spesielt viktig å bruke tid for å aklimatisere seg, for da er sjansen større for å nå toppen.

Rundt vår gruppe var det ca 30 personer. Grunnene til at de er så mange er at det kreves store mengder mat og utstyr på vår vei for å nå toppen. Vi ville ikke klart å komme oss dit uten våre bærere, kokker og guider. De gjorde en fantastisk jobb for at vi skulle ha det best mulig. Bærerne bar baggene våre, maten, teltene, bord, stoler og mye mye mer.

Hjelperne våre -Foto Magne Moen

I leiren hadde vi egen kokk som disket opp med de lekreste rettene, og en forpleiningssjef som passe på at vi spiste nok og at det alltid var nok mat og drikke. Guidene våre gikk sammen med oss, bar sekken viss det ble for slitsomt, motiverte oss og guidet oss hele veien. Alle disse er veldig stolte av jobben sin og sa gang på gang at de var der for oss. De betydde mye for vår gruppe og vi ble ganske kjent med flere av disse.

Daniel -sjefsguiden og Felix

(kalt Bob Marlia) som serverte maten

-Foto Magne Moen

Vår jobb var å gå sakt -POLE POLE-, spise og drikke nok slik at vi ikke ble dehydret og gikk tom for energi, hvile mest mulig når anledning var der for å restutiere seg til neste etappe, resten tok guidene og de andre seg av, og de sa alltid HAKUNA MATATA ( swahilisk og betyr - ta det med ro, ingen bekymringer)

Asbjørn, jeg, Gunn Marit og Liv

DAG 1:

Vi startet fra Machame gate lørdag 22.sept. Bagasjen ble fordelt blant bærerne, før de startet med å frakte tingene våre. Vi hadde hver vår lille sekk på ryggen med litt drikke og snack i. Skulle tru vi bare skulle på en liten søndagstur, men det skulle jo vise seg at det ble alt annet enn det. Vi trengte virkelig alle være trofaste bærere hele veien. Før vi startet måtte vi registrerer oss inn.

Machame gate ligger på ca 1800 moh. Turen denne dagen gikk gjennom fantastisk regnskog, med en unik natur. 13 km tilbakela vi denne dagen på ca 6 og 1/2 time og vi gikk sakte, virkelig sakte. Machame camp ligger på ca 3000 moh, og etter en lang dag la vi oss ved ni-tiden.
 

 

Machame gate

 

 

Da e vi klar til en uke i fjellet - Foto Magne Moen

 

Her er vi høyere enn Galdhøpiggen, 2470 moh

- foto Magne Moen

 

 

Til lunsj var det skikkelig

oppdekking og god mat

 

 

Machame camp

 

 

Da e vi klar for en ny dag og baggene gjøres klar 

 

DAG 2:

Etter ei heller dårlig natt i teltet ble vi vekket med varm te på senga og deilig varmt vaskevann. Vi oppdaget fort at noe vi ville bli plaget av var sand. Det var sand over alt. Vi ble fort skitne, klærne ble fort skitne og like til i soveposen var det sand, men vi måtte bare overse det og vi ble vant til det. Godt var det derfor at vi fikk rent vann til å vaske oss, både morgen og kveld. Vi fikk en fantastisk frokost og startet turen til neste camp kl 08.30. Landskapet forandret seg til stein og sand, og rare buskevekster. Jeg merket etterhvert  at jeg ble litt tung i hodet som gikk over til hodepine. På høyeste punkt denne dagen dundret det skikkelig i hodet, mens føttene var kvikke. Kvalm ble jeg også. Da vi kom til leiren måtte jeg konferere med Daniel (sjefsguiden vår) og Magne om hodepinen og kvalmen. De beroet meg med at dette var vanlig. Jeg kastet opp og det ble bedre. Fikk tatt meg noen paraceth og hodepinen ga seg litt. På denne etappen brukte vi litt over 6 timer på 6,5 km. Shira camp ligger på ca 3800 moh. Nå hadde vi god utsikt til fjellet og kunne beskue det.

 

 

Shira camp

 

Flott ettermiddag i Shira camp

 

 

Reint vaskevann, en luksus i fjellet

 

 Vi gikk tidlig til sengs. Da brukte vi tiden til å skrive dagboknotater, spise snickers, eller bare ligge å prate, siden vi måtte hvile mye.

 

Kjøkkenteltet, her er gutta i gang

med å lage mat til oss

 

DAG 3:

Idag fikk vi snø på veien til Barranco camp. Jeg var i dårlig form hele dagen. Hodepinen var konstant og jeg måtte kaste opp flere ganger, liten matlyst hadde jeg også. Vi gikk helt opp til Lava Tower en stor klippe i fjellsiden, på ca 4600 moh. Dette for å få høyde i forhold til aklimatiseringen. Herfra gikk vi ned til Barranco camp hvor vi slo leir på ca 3950 moh. Turen ned dalen gikk gjennom fantastisk natur med fjellet helt inntil. Var nesten sånn at vi kunne ta på Kilimanjaro. På grunn av at jeg var i dårlig form var min hovedoppgave å få i meg mye væske og bare slappe av, og det ble en lang natt. Men før vi la oss vi fikk muligheten til å se fjellet i vakkert måneskinn og Moshi by langt der nede. Dagens etappe var på 13 km og 7 timer.

 

 

Med Lava Tower i bakgrunnen

-Foto Magne Moen

 

 

En pust i bakken -Foto Magne Moen

 

På vei ned dalen -Foto Magne Moen

 

 

Barranco camp -Foto Liv Skogvold

 

 

DAG 4:

Idag fikk vi sove litt lenger, helt til kl 07.00. Våknet til fortsatt hodeverk, men ved godt mot. Fikk hjelp med sekken da vi skulle klatre opp Barranco Wall, en etappe som jeg hadde gledet meg til med skrekkblandet fryd. Elsker jo å klyve opp bratte fjell. Barranco Wall er en ganske bratt fjellside 400 høydemeter nesten rett opp. Det sies at den er blitt omdøpt til Breakfast Wall etter at overivrige turister har kastet opp frokosten sin etter å ha gått ut altfor hardt. Heldigvis hadde vi guider som kunne dette og vi tok det meget rolig opp. Formen min ble bare bedre og bedre, ingen mistet frokosten sin og vel opp ble vi servert mangojuice og muffins av guidene våre. En flott guest og oppmuntring fra guidene. Etter 4 timer og 6 km kom vi til Karranga camp 3950 moh. Her ble vi møtt av alle bærerne som tok i mot oss med afrikansk sang. Vi ble veldig rørt over mottakelsen vi fikk.

 



 

Pause på toppen Barranco Wall

- Foto Magne Moen

 

Lang lang rekke... -Foto Magne Moen

 

 

 

Applaus for de flinke gutta -Foto Magne Moen

 

...som sang til oss -Foto Magne Moen

 

DAG 5/6:

Idag ble det en kort etappe siden vi skulle til toppen om kvelden. Fra Karranga camp til Barafo camp brukte vi kun 3 1/2 time. Campen ligger på 4670 moh og ligger like under Kilimanjaro. Vi fikk instrukser om det som skulle skje til kvelden. Alle var spente og det var ikke lette å ligge å skulle slappe av eller sove, da tankene gikk på høygir over det som skulle skje.

 

 

Etter en uke i fjellet ble hårsveisen så som så

 

Jeg og Liv i teltet

 

 

Kl 23.00 ble vi vekket og vi gjorde oss klar til toppstøtet. Med hodelykter, varme klær og masse drikke i sekken startet vi oppstigningen ved midtnatt. Det var ganske tung og jeg fikk snart hjelp med sekken. 3 liter vann ble som bly og det føltes etterhvert som om jeg ikke fikk nok luft. Vi måtte ofte ta små pauser, men tok oss fort inn igjen før vi fortsatte, men snart var vi fri for pust igjen. Sakte men sikkert med veldig små skritt tok vi meter for meter og snart var vi langt opp i fjellsiden. Det var et vakkert skue å se oppover fjellsiden alle hodelyktene som beveget seg. Bak oss kom det enda flere.

 

 

Nesten på toppen fikk vi en fantastisk opplevelse,

soloppgang over Afrika

-foto Magne Moen

 

Snart på toppen - Foto Magne Moen

 

På Stella Point 5756 moh fikk vi en kopp te

-Foto Magne Moen

 

Enda hadde vi en liten stund til vi var på toppen. Det virket ikke så langt, men du verden hvor langt det ble. 1 time senere sto vi på Uhuru Peak 5895 moh. Endelig var målet nådd!!

Veldig sliten - foto Magne Moen

Ned fra fjellet gikk det fort. En overnatting i Millenium camp før turen videre til Mweka gate der vi var ca kl 11.00 28.sept 2012.

 

 

 

 

Kilimanjaro - mange har prøvd, men vi klarte det!!!