Vet at flere av dere venter på bilder og et innlegg om turen vår og her kommer den:
Lørdag 28.aug.
Vi overnattet i Ballangen hos Liv sin familie fra fredag til lørdag. Lørdagen ble vi kjørt av Liv’s søster til Narvik. Vi gjorde noen ærend der før vi dro til togstasjonen. Kl 14.50 startet vi turen vår med tog fra Narvik stasjon til Katterat, en liten togtur på ca 30 min. Vi var veldig spente og det kriblet i magen, endelig var vi på vei. Flere fotturister steg på turen og vi tenkte at det ville bli ”kø i løypa”, men da vi steg av på Katterat stasjon var vi de eneste som sto igjen på perrongen da toget gikk. Vi følte oss nokså alene på denne ”øde” stasjonen, men vi tok oss fort inn igjen, fant fram kartet, på med sekkene og så trasket vi i vei.
Katterat stasjon 373 m.o.h
På toget. Vi spiser og leser dagens aviser. Liv er spent og gleder seg.
Ikke som Oslo sentralbanestasjon nei, her var det ikke mye trengsel.
No e vi klar til tur!!!
Første etappe gikk fra Katterat til Hundalshytta. En tur på ca 12 km.
Rutebeskrivelse:
Anleggsveien fra Katterat følges oppover Sørdalen og videre inn Hunddalen nesten til enden. Ved enden av veien er det ei hytte (som ikke er Hunddalshytta!). Stien til Hunddalshytta tar av like før denne - da er det ca 900 m igjen. Turen fra Katterat er beregnet til ca 4 timer.
Hundalshyttene 700 m.o.h
Vår beskrivelse:
Været var skyet, men opphold. Vi gikk etter grusvei nesten helt fram. Sekkene var på ca 20 kg og det merket vi etter en stund. Det er jo ikke ofte vi har så tung bør. Humøret var på topp og gleden stor over at vi var på tur. Vi tok oss tid til å smake på multer underveis som vi fant og nyte naturen. Ved veis ende kom vi til en demning og tok oss en liten rast. Vi var ikke helt sikre på hvor langt det var igjen, men da vi startet opp igjen og rundtet en liten topp, var hytta like foran oss, ca 1 km. Det var så herlig å se hytta og jublen sto i taket..eehh vi jublet i hvertfall! Vi brukte 3 timer på denne turen.
På hytta møtte vi en svenske som var veldig hyggelig. Han hadde fyrt i ovnen og bært vatn. Hytta var en av de fineste på hele turen. Godt utstyrt og med plass til 10 stk. I tillegg var det en ekstra hytte ved siden av, og ekstra madrasser. Vår første middag bestod av svinefilet med fløtegratinerte poteter. Det smakte utrolig godt og svensken var imponert..han lurte på om vi skulle spise slikt hver dag, i hvertfall skjønte han hvorfor sekkene var så tunge:)
Middag
Hundalen
Søndag 29.august:
Denne dagen sto vi opp og pakke sekkene for neste etappe der vi skulle gå fra Hundalshytta til Cunojavrehytta som ligger ved innsjøen Cunojavre. En tur på ca 22 km.
Rutebeskrivelse:
Østover fra Hunddalshytta og over elva nedenfor demningen til stidele til Lossihytta. Opp over Nordbergryggen/Sillesčorru og sørover inn i Oallavággi (dal). Hold vestsida av dalen til nordenden av vannene - ved trigpunkt 859. Over elva her og til Kvilebu som ligger på østsida av vannet. Følg østsida av vassdraget sørover Oallavagge, og østenden av Sealggajávri. Ned langs Sealggajohka (Sælka) til stidele til unna Alakas ved helårsbru. Over brua og og til Cunojávrihytta. Turen fra Hundalshytta er beregnet på ca 7 timer.
Nam nam - turgodtet vårt!!
Vår beskrivelse:
Vi startet fra Hundalshytta ca kl 11.30 og beregnet at vi skulle være fremme ca 18.30. Været var fint, skyet opphold og ca 5-6 grader. Det første stykket var endel stigning til ca 900 m.o.h. Løype var veldig godt merket og det var ingen problemer med å finne fram.Etter ca 6 km kom vi til en kvilebu. Her stoppet vi og hadde en lang pause. Vi lagde bål og stekte pølser. Oallavaggi er et samisk navn på denne dalen som vi gikk i. Dalen var utrolig lang og vi hadde etterhvert flere stopp på grunn av tunge bein etter første dagen og at sekkene ikke hadde minsket noe særlig i vekt. De siste kilometerene var terrenget ulendt og myrete. Vi kom til ei bru vi skulle over, men vi valgte å gå over steinene i elva da brua så nokså farlig ut. Vi fant jo etterhvert ut at denne brua var en av flere og at dette var en "standardbro" i fjellet.....
Før vi forserte elva måtte vi ha en pause, vi la oss ned i lyngen..var utrolig slitne etter ca 20-21 km, prøvde å holde humøret oppe, men ingen hytte var å se enda, så da ble det bare til at vi flirte og flirte, litt hysterisk kanskje. Men på med sekkene igjen og litt sjokolade og nøtter i magen var det bare å stå på. Etter en liten stund så vi hytta og de siste 500 m fløy vi av gårde. Vi var fremme ca kl 19.40 og hadde da gått i nesten 9 timer. Hytta ligger ved vannet Cunojavre og her var det veldig fint. Svensken fra dagen før var kommet før oss og hadde igjen varmet hytta og hentet vatn. Flott hytte, men hadde litt mangler som fyrstikker og toalettpair i tillfelle man ikke hadde det.
Kvilebua i dalen Oallavaggi (dal).
Bålkos.
"Standardbro" til Narvik og Omegn turforening (NOT)
Cunojavre 709 m.o.h (lånt bildre fra ut.no)
Mandag 30.august:
På etappen idag skulle vi gå fra Cunojavrehytta til Caihnavaggihytta som ligger på over 1000 m o.h. Vi fikk følge av en tysker med sin sønn på 9 år. De spurte pent om de kunne slå følge med oss da de skulle til samme plass, men hadde ikke DNT-nøkkel og var litt usikker på veien dit. Turen er på ca 12 km.
Rutebeskrivelse:
Fra Cunojavrehytta velges stien som går sørvestover nærmest vassdraget. Etter 1.5 km er det bru over Čunojohka (tegnet inn 100m for langt medstrøms på kartet). Videre sørover og 1 km etter Gállanjohka (Gálan = vadested) dreier stien mot dammen i Norddalen. NB fortsett rett fram (sørover) på dårlig sti her - mot ei hytte. Etter hytta må Kalikselva vades. Stien fortsetter 250 m på sørsida av elva. (Det er mulig å krysse Kalikselva på bru 1.2 km lenger vest.) Videre opp på vestsida av elva til Caihnávaggihytta som ligger i nordenden av vann 1004. Turen fra Cunojavre er beregnet til ca 4,5 timer.
Forsering over elva Cunojohka
Vår beskrivelse:
Vi startet fra hytta ca kvart på tolv. Etter 1,5 km måtte vi forsere ei av disse "standardbroen", men vi kom oss over. Etter broa gikk vi ca 1 km til og da kom vi til ei elv som ikke var så stor, men heller ikke så lett å forsere. Jeg kom meg etterhvert over elva, mens Liv som hadde kortere fjellsko enn jeg leita lenge etter en passelig plass til å forsere elva uten å bli våt. Tilslutt bestemte hun seg til å vade over. Hun kledde av seg den ene skoen og gjorde seg klar til å kaste den over til meg på den andre siden. Hun tok skikkelig sats og gjorde seg klar til et skikkelig Andreas Torkilsenskast som resulterte i at skoen for rett opp ca 50 m? og rett ned. Nesten at hun ikke fikk den i hodet. Skoen fyltes med vatn og begynte å seile nedover elva. Her var gode råd dyre så jeg kastet meg uti og reddet skoen, holdt på med å flire mæ ihjel og stakkars Liv som sto der og ikke skjønte nokka. Tyskerne sto der som spørsmålstegn, men klarte å hjelp til slik at Liv fikk låne stavene deres og kom seg helberget over elva, men måtte gå med våte sko til neste hytte.
Nå slet vi med å finne stien, men vi viste omtrent hvor vi skulle og gikk etter kart og kompass. Neste hinder var Kalikselva som vi også måtte vade. Nå planla Liv godt, tok skoen av seg og hengte de på sekken.
Uuuu det var veldig kaldt, men vi kom oss over. Turen gikk videre oppover til vi kom fram til hytta Caihnavagge 1000 m.o.h. Vi brukte ca 5,5 timer på denne etappen.
Det regnet litt utover dagen så det var godt å komme i hus. En flott hytte dette også. 2 soverom og en liten hytte ved siden av med plass til 4.
Æ koser mæ på tur!
Caihnavaggihytta 1010 m.o.h
Turvenner...
Tirsdag 31.august:
Idag tenkte vi det skulle bli den tøffeste etappen da vi skulle over et fjellpass til Gautelis. Tyskeren og hans sønn fulgte oss også denne dagen. Turene skulle være på ca 12 km.
Rutebeskrivelse:
Stien går i skaret sør for hytta og starter på østsida av vann 1004. Vad over elva fra vann 1091 og sørøst til vann 1094, herfra opp i skaret, ofte på snøfonn til vann 1199. Det er meget steinete i skaret. Over vannskillet og utover langs bekken mot sørvest. Stidele til Gautelisdammen, Skoaddejávre og Fjellbu. Sørover forbi det markante Trehakfjellet til nytt stidele til Gautelisdammen og mot sør ned til hytta midt på østsida av Gautelisvatnet.
Snøen kom lengre ned i fjellene.
Vår beskrivelse:
Da vi våknet var været dårlig og skodda hang langt ned i fjellet. Det regnet og sluddet og vi vurderte om vi skulle gå videre. Vi valgte å fortsette, kledde oss godt og startet turene til Gautelis rundt halv elleve. Stien var godt merket og det var egentlig ikke noe problem å finne fram. Vi måtte over et fjellpass med mye stein og ur. På det høyeste var vi på ca 1250 m.o.h. Sludd og regn førte til at steinene ble glatte og det var slitsomt å forsere disse. Vi måtte være forsiktige slik at vi ikke skadet oss. Da vi kom over fjellet var terrenget mye bedre og vi fikk tross været en flott tur. Våte ble vi, men det tåler vi. Vi brukte ca 5,5 timer til Gautelishytta. En flott hytte som ligger utrolig flott til ved Gautelisvannet.
Det fins ikke dårlig vær bare dårlige klær!!!
Liv er GPS-sjefen og holder orden på tidsforbruk, km, fart og høyde over havet.
Meg med Gautelisvannet i bakgrunnen.
Såre føtter etter 4 dager i fjellet.
Onsdag 1.sept
I dag skulle vi gå videre til Skoddajavre hytta, men våknet til vinter og snø. Det var sterk vind og snøen lavet ned. Vi valgte å bli værende på hytta på grunn av været. Tyskerne spurte pent om de også kunne være igjen, siden de skulle gå over til Sverige og Hukajavre og det var selvsagt hyggelig. Vi hadde jo blitt godt kjent med dem etter flere dager sammen. Fikk praktisert både engelsk og tysk:)).
Hva skulle vi så bruke dagen til? Det ble lesing, kortspill og å spise mat selvfølgelig. Det er helt utrolig at vi gledet oss til en skikkelig Drytech middag!!!!!! Jaja men det var ikke så verst faktisk.
Tyskeren Harald og hans sønn Jan Gustav (9 år)
Gautelishytta 865 m.o.h
Gautelis- en perle på jord <3
Vinteren kom!!!
Dagen gikk med til kortspill og ....
lesing og skriving i gjesteboka.
Torsdag 2.sept
Idag måtte vi komme oss avgårde ellers ville vi bli etterlyst, da avtalen var å bli hentet torsdag i Skjomen. Da vi våknet var det fortsatt snø/sludd/regn. Vi pakket og gjorde oss klare ca kl 09.30. Da vi startet turen fra Gautelis åpnet skylaget seg og vi fikk blå himmel og sol, et fantastisk vær fulgte oss resten av dagen.
Rutebeskrivelse:
Følg stien nordvestover fra Gautelishytta, forbi stikryssene til Caihnavagge, og til demninga i nordvestenden av Båtsvannet (som er en del av Gautelis etter oppdemming). Følg anleggsveien videre ned til Skjomen.
Snø og frost har skapt naturens eget kunstverk.
Vår beskrivelse:
Vi gikk fra Gautelishytta til demningen, en strekning på ca 6-7 km. Flott turterreng og flott vær. Ved demningen tok vi oss en matpause, sjekka mobilen om vi fikk dekning slik at vi kunne gi beskjed til Åse (Livs søster) om hvor hun kunne hente oss. Vi hadde belaget oss på en lang dag siden vi ikke visste når vi fikk mobildekning. Etter en lang marsj langs anleggsveien ned mot Skjomen var vi veldig slitne. Vi måtte gå veldig lenge før vi fikk dekning. Men beskjeder ble sendt og skyssen vår var på tur for å hente oss. Etter ca 15 km lang anleggsveien kom en bil og vi haiket. Han hadde bare et sete, men vi tok plass på lasteplanet av pickuppen. Det ble som en berg og dalbane å sitte bakpå lasteplanet i 60 km/t etter grusvei, og vi var ganske skjelven da vi gikk av ved Nordalsbrua i Skjomen.
Endelig mobildekning................
Fjellrypa
Fjellflora
Norddalselva i Skjomen
Her er ruten vi har gått
Etter 6 dager i fjellet, 80 km langs DNT's løypenett og helt utrolige naturopplevelser har vi fått mersmak. Dette blir vi å gjøre flere ganger, det er helt sikkert. Norge på langs neste?????
Takk Liv for turen, gode samtaler og godt vennskap.
